Født 02.05.03
HD: Fri (A)
Aiko er min lille blandingsgutt. Han kom til meg en November dag i år 2003. Han
er en omplasseringshund og var seks måneder da han kom til meg. Jeg fikk utrolig
lite informasjon om Aiko da jeg fikk ham. Fikk beskjed om at han var ca 7
måneder og at moren var rein golden retriever og faren var en blanding mellom
border collie og labrador.
Dette skulle vise seg å være helt feil. En vår dag i år 2006, kom jeg ned på
Varden for å trene agility.Det var et nybegynner kurs i agility der nede den
dagen. Det skulle da vise seg at hun som hjalp til under fødselen av Aiko og
søskene, var på Varden på
akkurat dette kurset. Hun kunne fortelle meg eksakt dato han var født og at
moren heter Dina og faren heter Bamsi. Faren er border collie med litt labrador
i langt ute og moren er border collie og golden. Hun har også broren til Aiko og
han heter Odin. Man så
virkelig familie likheten på Aiko og Odin!
Aiko er en utrolig glad gutt. Han elsker å jobbe og da spesielt med tanke på å
lære nye triks. Det har begynt å bli en del av de etterhvert. For å nevne noen:
Vinke, være usynlig og å danse.
Aiko blir trent i både agility og i lydighet. I agility har vi akkurat rykket
opp i klasse 2 og det samme med hopp. Det har blitt en del disker, men vi har
også noen gode løp der alt bare klaffer! Til å begynne med, var det mye gøyere å
løpe ut å redde
dommeren eller publikum enn det det var å jobbe inne på banen, men nå har
tingene begynt å løsne. Tror ikke han har vært ute av banen en eneste gang denne
sesongen :)
I lydighet konkurrerer vi fremdeles i klasse 1. Aiko er ikke helt fornøyd med å
gå både lineføring og fri ved foten for det synes han er utrolig kjedelig! Jeg
og for den saks skyld og det gjør jo ikke saken så veldig mye bedre! Vi har også
slitt litt med enkelte
momenter, men tingene begynner å falle på plass nå og det lover jo bra. Den
siste uoffisielle lydighetsprøven vi gikk, gikk vi til 178,5 poeng og da fikk vi
9 på både lineføring og fir ved foten! Meget fornøyd
med det!
Aiko har også fått prøve seg litt i trening sammen med Norske Redningshunder.
Han er veldig flink til å rundere og å gå spor. Den store drømmen er vel
egentlig å godkjenne ham en vakker dag, men det siste året har ikke jeg vært
motivert til å trene pga
diverse grunner. Jeg føler jeg må være 100 % motivert til å trene med de
ettersom det er et så viktig arbeid som skal utføres!
Lørdag 18. November da vi var borte i Hamar, sluttet Aiko å spise maten sin. Formen var ellers fin, så jeg tenkte ikke mer på det der og da. Jeg tenkte at det sikkert var litt stress som utløste dette og lot det være med det. Da han fremdeles ikke spiste mandagen da vi kom hjem, fant jeg ut at veterinæren skulle få se på ham siden vi alikevel skulle ut for å vaksinere valpene mot rabbies. Veterinæren likte overhodet ikke det han så. Det ble tatt blodprøver av ham som jeg skulle få svar på om tirsdagen. Tirsdagen kom og jeg ringte ut på veterinærkontoret for å få prøvesvarene. Disse var helt fine og veterinæren skjønte ikke hva det kunne være. Vi reiste ut igjen til veterinæren hvor det ble tatt røngtenbilder og gitt kontrastveske for å se om han kunne ha spist noe som hadde blitt liggende i magen hans. Det var det ikke og veterinæren så ut til å bli ganske fortvilet ettersom han ikke hadde noen idè om hva dette kunne være.
Onsdag gikk turen enda en gang ut til veterinæren på Sotra. Egentlig skulle vi bare ut for å ta et nytt røngtenbilde for å se om all kontrastvesken hadde kommet ut, men Aiko hadde da sluttet å drikke. Han hadde store problemer med å stå oppreist og var svært, svært dårlig! Jeg var sikker på at jeg ikke kom til å få Aiko levende med meg hjem igjen denne dagen! Han ble lagt på drypp i 2 timer og kom seg litt etter dette. Vi gikk derifra med beskjed fra veterinæren at jeg måtte ringe til henne oppe på Stend dagen etter. Hvis han fremdeles ikke ville drikke, måtte vi komme opp der med ham.
Torsdag var Aiko blitt verre igjen, så turen gikk opp på Stend. Aiko ble lagt på drypp og fikk antibiotika intravenøst. De hadde ham der oppe fra 12.30 til 19.00 og tok diverse prøver av ham. Ventetiden for meg som gikk hjemme, var helt grusom! Da vi hentet ham om kvelden, var han litt mer oppegående. De hadde tatt flere røntgenbilder, blåst opp magen og tarmen hans og tatt ultralyd. Etter ultralyden fikk de mistanke om at han hadde betennelse i bukspyttkjertelen, så de ville ha ham opp tidligst mulig dagen etter. Jeg leverte han klokken 8.30 fredags morgen og gikk fra ham med tungt hjerte. Klokken 16.30 kom vi opp for å hente ham igjen. Aiko var glad og lykkelig da vi kom og så pigg og rask ut. Han hadde lagt med drypp og antibiotka hele dagen og dette så ut til å hjelpe.
Om kvelden ville Aiko ha mat igjen. Han fikk en boks med Hill´s A/D fòr, men etter et par timer kom den opp igjen. Lørdag og søndag spiste han fem sånne bokser og beholdt maten! Mandag var vi på kontroll ute på Brattholmen på Sotra og fikk da beskjed om at han kunne begynne å spise litt tørrfòr igjen, men da et som var mildt for magen.
Aiko har spist og drukket godt nå den siste tiden og er helt seg selv igjen! Jeg er overlykkelig for at det gikk bra denne gangen. Jeg var så utrolig redd for å miste ham! Aiko betyr så utrolig mye for meg at det kan ikke beskrives. Jeg er evig takknemlig ovenfor veterinærene Tønnes Realfsen og Eva Reksten som ikke ga opp gutten min. De tok meg virkelig på alvor og ville ikke gi seg før de fant ut hva som var gale med gutten!
Jeg er også utrolig glad for alle vennene mine som stilte opp for meg og Aiko da han var syk! Da spesielt med tanke på Rune som var med meg til veterinæren hver eneste dag, som overnattet her i tillfelle Aiko ble kjempe dårlig om natten og trengte medisinsk hjelp. Jeg setter utrolig stor pris på det og vil aldri glemme hva du har gjort for meg! Tusen takk!